De siste årene er det særlig forsvar og sosiale formål gjennom folketrygden som bidrar til vekst i statens samlede utgifter. Ser vi på den prosentvise økningen, er det energiformål som på grunn av strømstøtten og Norgespris har den største veksten. Pandemien i 2020–2022 medførte en økning i statens utgifter, men utgiftene har fortsatt å øke også etter at pandemitiltakene ble avviklet.
En ny analyse har sett på utviklingen for statens ulike utgiftsområder (programområder) fra 2019 til 2025, og er gjennomført av DFØ (Direktoratet for forvaltning og økonomistyring).
Raskere vekst i utgiftene sammenliknet med før pandemien
I 2025 var statens samlede utgifter på 2 073 milliarder kroner, om man holder petroleumsvirksomhet og lånetransaksjoner utenfor. Justert for prisvekst økte utgiftene fra 2019 til 2025 med nær 400 milliarder kroner, noe som tilsvarer en vekst på 22 prosent. Til sammenlikning økte utgiftene fra 2014 til 2019 med om lag 9 prosent.
– Det er stor interesse knyttet til offentlig pengebruk og tiltakspakker. For å bidra til en opplyst debatt har vi gjort denne analysen som tydeliggjør hvilke programområder som vokser mest i prosent og hvilke områder som bidrar mest til veksten i statens samlede utgifter. I tillegg peker vi på årsaker til endringene, sier avdelingsdirektør Elise Rasmussen i DFØ.
Analysen viser at statens utgifter økte kraftig i forbindelse med pandemien. Sammen med økte helseutgifter, var utbetalinger til dagpengemottakere, næringslivet og luftfarten blant ordningene som fikk en kraftig vekst. Pandemitiltakene er senere reversert, men likevel har statens utgifter fortsatt å øke hvert år.
Utgiftene som andel av verdiskapningen (BNP for Fastlands-Norge) har også økt de siste årene. I perioden 2019–2025 har statens utgifter samlet sett steget raskere enn verdiskapningen, selv om dette ikke var tilfelle i perioden 2020–2022.
Vekst på over 90 milliarder kroner for to programområder
Analysen viser også hvilke programområder som bidrar mest til utgiftsveksten fra 2019 til 2025. Her er hvert programområde korrigert for flytting av programkategorier, kapitler og poster.
Utgiftene til «Militært forsvar» og «Sosiale formål, folketrygden» har økt mest med henholdsvis 92 og 91 milliarder kroner. Utgiftene til militære formål økte særlig mellom 2024 og 2025 på grunn av opptrappingen i langtidsplanen og en endret sikkerhetspolitisk situasjon. Utgiftene inkluderer også støtte til Ukraina. Ifølge Nato-tall brukte Norge mer enn 3 prosent av BNP på forsvar i 2025, og regjeringen har i 2026 varslet ytterligere satsing på militært forsvar.
Utgiftene til sosiale formål gjennom folketrygden har hatt en jevn økning de siste årene, og omfatter blant annet alderspensjon, uføretrygd, arbeidsavklaringspenger og sykepenger. Utgiftene har blant annet økt på grunn av flere mottakere av ordningene og demografiske endringer.
I tillegg til disse programområdene har følgende områder størst vekst i denne perioden:
- Programområdet «Kommunal og distriktsdepartementet» øker hovedsakelig som følge av økte rammetilskudd til kommunene.
- «Helse og omsorg» øker som følge av økt finansiering til regionale helseforetak.
- «Arbeid og sosiale formål» øker særlig på grunn av ulike tiltak som følge av ankomne flyktninger fra Ukraina.
Størst prosentvis vekst innen energiformål
Ser man på hvilke programområder som har hatt størst prosentvis vekst, får man et noe annet bilde. Dette skyldes at relativt sett store endringer på et mindre programområde, ikke vil gi store utslag på den samlede offentlige pengebruken.
Størst økning er det innen «Energiformål» og «Militært forsvar» med henholdsvis 181 og 121 prosent vekst.
Utgiftene under «Energiformål» har økt fra omtrent 5 milliarder kroner i 2019 til 14 milliarder kroner i 2025. I 2022 var utgiftene 39 milliarder kroner. Økningen i denne perioden kommer hovedsakelig som følge av strømstøtte og Norgespris. Regjeringen har også varslet en økning i utgiftene på dette området for 2026. Selv om «Energiformål» ikke er blant de aller største programområdene, var det dette området som bidro mest til den totale utgiftsveksten for staten i 2022.
«Posttjenester» (+113 prosent), «Kulturformål» (+61 prosent) og «Klima og miljø» (+56 prosent) har også hatt en betydelig prosentvis økning. Økningen innen posttjenester skyldes særlig fallende brevvolum, men ikke tilsvarende fall i tjenestetilbudet, noe som øker utgiftene.
Kulturformål øker blant annet på grunn av økt merverdikompensasjon for frivillige organisasjoner og at NRK nå finansieres over statsbudsjettet. Programområdet «Klima og miljø» økte blant annet fordi bevilgningene til CO2-kompensasjon for industrien har økt.
