Annethvert år publiserer OECD en rapport som sammenligner medlemslandene når det gjelder tillit og tilfredshet med myndighetene. De norske tallene er hentet fra DFØs Innbyggerundersøkelse.
Hvordan gjør Norge det sammenlignet med Norden?
I OECD-rapporten kommer det fram at innbyggerne i Norge har høy tillit sammenlignet med både OECD-gjennomsnittet og de andre nordiske landene. I Norge oppgir 57 prosent å ha tillit til regjeringen. Det er det nest høyeste nivået i Norden, bare 2 prosentpoeng lavere enn Island. 58 prosent av nordmenn svarer at de har tillit til nasjonalforsamlingen (Stortinget), noe som er høyest i Norden.
Et annet særpreg ved Norge er at kvinner har høyere tillit til regjeringen enn menn. I de øvrige landene i Norden og OECD er det motsatt, med unntak av Island og Brasil.
Norsk «KI-paradoks»
OECD peker på det de omtaler som Norges KI-paradoks. Dette innebærer at Norge er blant de mest skeptiske landene til forvaltningens bruk av KI, til tross for at nordmenns egenrapporterte kunnskap om KI er høyest i Norden. Nordmenns skepsis er betydelig høyere enn i Sverige, Danmark og Finland. Island oppgir også noe mer skepsis, men ikke like mye som nordmenn.
Liten tro på offentlig innovasjon
I tillegg til KI-skepsis, finner OECD at nordmenn skiller seg negativt ut i Norden når det kommer til hvor lett det er å finne informasjon om administrative prosedyrer, i hvilken grad staten tar i bruk nye tjenester for å omstille seg og troen på at myndighetene klarer å balansere interessene til nåværende og fremtidige generasjoner. Her skårer Norge betydeligere lavere enn både OECD-snittet og flere av våre nordiske naboer.
Hvordan skiller Norge seg ut fra OECD-landene?
Det er både områder Norge skårer høyt og lavt på sammenlignet med andre OECD-land.
Norske innbyggere skiller seg positivt ut når de blir spurt om tillit til offentlige institusjoner. Vi skårer klart høyere enn snittet når det gjelder tillit til politi, domstoler og Forsvaret. Ser man andelen innbyggere som har tillit til regjeringen, er tallet for nordmenn 57 prosent, mens OECD-snittet kun er på 40 prosent (se figur 1).
Norske innbyggere har også større tro på at myndighetene vil beskytte dem i nødsituasjoner, i økonomisk krise og mot skadelige krav fra selskaper enn øvrige OECD-land.
Fornøyde med tjenestetilbudet
Nordmenn er fornøyde med tjenestetilbudet i hverdagen, noe som er en viktig grunn til at den generelle tilliten til myndighetene forblir høy. 73 prosent av nordmenn som nylig har vært i kontakt med helsetjenestene er fornøyde med helsetilbudet i landet, sammenlignet med 54 prosent på tvers av OECD. Tilsvarende er 78 prosent av nordmenn som nylig har vært i kontakt med utdanningssystemet fornøyde med det systemet, mot 60 prosent i OECD.
Norge skårer også ganske høyt på tillit til ansattes ærlighet. Hele 60 prosent av nordmenn tror det er sannsynlig at offentlig ansatte vil avvise bestikkelser, noe som er langt over OECD-snittet på 37 prosent.
På flere områder skiller vi oss mer negativt ut. Nordmenn har blant annet mindre tro på at KI vil bli brukt på en trygg og rettferdig måte i offentlig sektor (se figur 2) enn OECD-gjennomsnittet.
OECD forklarer det med at mer kunnskap gjør at nordmenn stiller høyere krav, og at fordi nordmenn har høy digital kompetanse og mange forstår KI godt, er vi også mer bevisste på risikoene.
Få opplever å ha politisk innflytelse
OECD finner også at andelen av innbyggerne som opplever å ha politisk innflytelse i Norge er redusert fra 35 prosent i 2023 til 33 prosent i 2025. På dette spørsmålet er Norge på 14. plass av 39 land, noe som er nokså lavt med tanke på vårt høye tillitsnivå. At bare én av tre opplever å ha politisk innflytelse, ser OECD i sammenheng med det å være skeptisk til offentlig KI-bruk. I sine analyser finner OECD at personer som føler at de har en politisk stemme, har betydelig høyere sannsynlighet for å ha tillit til ny teknologi, som KI.
Selv om Norge har en svært digitalisert forvaltning, er det flere nordmenn som oppgir at det er vanskelig å finne informasjon om offentlige tjenester enn innbyggerne i de andre OECD-landene. Bare 54 prosent av nordmenn synes dette er lett, mot OECD-snittet på 68 prosent.
Nordmenn har også mindre tro på at det offentlige klarer å omstille seg. Bare 26 prosent av nordmenn tror myndighetene tar i bruk nye ideer for å forbedre tjenester, mens snittet i OECD er på 41 prosent. Også på dette punktet ser OECD en sammenheng med KI-skepsisen: OECD rapporterer at innbyggere med lav tro på innovasjon også har høy skepsis til ansvarlig KI-bruk.
Troen på at regjeringen klarer å balansere interesse til nåværende og fremtidige generasjoner i Norge har falt fra 43 prosent i 2023 til kun 27 prosent i 2025. Snittet ligger dermed lavere enn gjennomsnittet blant OECD-landene, som er på 34 prosent.