Statens utgifter har økt de siste årene. Hva gikk pengene til?

De totale ((utgiftene i statsregnskapet+Utgiftene i statsregnskapet omtales også som «statens utgifter» i denne analysen.)) økte kraftig i 2020 som følge av koronapandemien. Under pandemien bidro støtteordninger i form av ekstraordinære utgifter til dagpenger, helse og ulike næringslivspakker til høyere utgifter.

Pandemitiltakene er seinere reversert. Likevel er utgiftene fortsatt høyere enn før pandemien. Etter pandemien har utgifter til militære formål bidratt mest til utgiftsveksten, særlig i 2024 og 2025. Utgiftene til dette økte mest målt i kroner og nest mest målt i prosent fra 2019 til 2025. «Energiformål», som inkluderer strømstøtten og Norgespris, er programområdet med størst prosentvis vekst fra 2019 til 2025. I 2022 bidro «Energiformål» mest til den samlede utgiftsveksten målt i kroner.

Samtidig har flere av de største utgiftsområdene, som pensjon, arbeidsavklaringspenger og uføretrygd (sosiale formål), vokst jevnt over tid.

I denne analysen tar vi for oss perioden 2014 til 2025, og vi ser på hvordan utgiftene har økt innenfor ulike programområder i statsregnskapet. Stortinget bevilger penger til ulike formål. Disse er delt inn i fire nivåer, hvor «Programområde» er det øverste nivået, og viser et overordnet satsningsområde.((1^Programområdene i denne analysen følger kategoriseringene angitt på statsregnskapet.dfo.no.))

Statens utgifter har økt siden pandemien

Figur 1 viser de totale realprisjusterte((2^Dataene er justerte for prisvekst etter statsbudsjettdeflatoren, se Meld. St 1 (2025-2026). Basisåret er 2025.)) utgiftene i statsregnskapet. Det forekom et hopp i utgiftene rundt 2020. Selv om pandemitiltak nå er reversert, forblir utgiftsnivået høyere enn før pandemien. 

Utgiftene som andel av BNP Fastland-Norge har økt

Utgiftene i statsregnskapet som andel av bruttonasjonalprodukt (BNP) for Fastlands-Norge har økt de siste årene, som betyr at utgiftene har vokst mer enn verdiskapningen. Andelen økte i 2020 i forbindelse med pandemien, både som følge av høyere utgifter medfølgende pandemien, og redusert Fastlands-BNP. Andelen ble redusert i 2021 og 2022 som følge av økt aktivitet i norsk økonomi, mens utgiftene ikke økte tilsvarende. Fra 2023 økte andelen, og nådde i 2025 sitt høyeste nivå siden 2014 med omtrent 47 prosent.

Offentlige utgifter har vokst og forventes å vokse mer enn offentlige inntekter

Finansdepartementet og OECD beskriver liknende utvikling i ((offentlige utgifter+Offentlige utgifter omfatter mer enn utgiftene i statsregnskapet. Offentlige utgifter inkluderer utgifter til statlig forvaltning, slik SSB omtaler det, og kommuneforvaltningen.)) i Norge. I nasjonalbudsjettet for 2026 skriver Finansdepartementet at offentlige utgifter har vokst raskere enn Fastlands-BNP i lenger tid, i takt med at Statens pensjonsfond utland har vokst i verdi.

I rapporten «Economic Surveys: Norway 2026» skriver OECD at offentlige utgifter som en andel av Fastlands-BNP i Norge er på det høyeste nivået blant alle OECD-land.

OECD beskriver at Norge bruker en over gjennomsnittlig del av offentlige ressurser på støttetiltak og subsidier sammenliknet med de andre OECD-landene. Blant relevante tiltak nevnes

• støtte til strømutgifter
• støtte til landbruk
• støtte til klimatiltak

Finansdepartementet beskriver i nasjonalbudsjettet for 2026 at den anslåtte veksten i offentlige utgifter forventes å overstige den anslåtte veksten i offentlige inntekter (som andel av BNP) allerede fra neste stortingsperiode, noe som vil begrense det finanspolitiske handlingsrommet. Dette er basert på framskrivninger i Perspektivmeldingen 2024.

Finansdepartementet skriver i Perspektivmeldingen at offentlige utgifter forventes å øke særlig som følge av en aldrende befolkning, men også som følge av forsvarsutgifter. Forsvarsutgifter ventes å øke fram mot 2036.

Samtidig forventes veksten i Statens pensjonsfond utland og uttak fra dette å reduseres fordi kontantstrømmen fra petroleumssektoren vil avta. Det betyr at offentlige inntekter vil vokse saktere enn økonomien, og offentlige inntekter som andel av BNP vil reduseres.

Referanser

Meld. St. 1 (2025 – 2026). Nasjonalbudsjettet 2026. Finansdepartementet. Hentet fra: https://www.regjeringen.no/no/dokumenter/meld.-st.-1-20252026/id3123808/

Meld. St. 31 (2023 – 2024). Perspektivmeldingen 2024. Finansdepartementet. Hentet fra: https://www.regjeringen.no/no/dokumenter/meld.-st.-31-20232024/id3049290/

OECD. (2026). OECD Economic Surveys: Norway 2026. OECD Publishing. Paris. Hentet fra: https://www.oecd.org/en/publications/oecd-economic-surveys-norway-2026_5cc02644-en.html

Ekstraordinære utgifter til dagpenger og støtte til næringslivet under pandemien er nå utfaset

Figur 4: Utvikling i utgifter fra 2017 til 2025 innenfor programområdene «Arbeidsliv, folketrygden», «Finansadministrasjon» og «Nærings- og fiskeriformål», vist i milliarder i faste 2025-kroner. Disse hadde et stort hopp i utgifter rundt 2020 i forbindelse med pandemien, men har siden falt tilbake til nivået før pandemien. Petroleumsvirksomhet og lånetransaksjoner er utelatt.((3^Figurene 4-6 viser programområdene med deres siste oppdaterte navn.)) ((4^Tall før 2017 er ikke framstilt i figurene 4-6 på grunn av pensjonspremiereformen fra 2017. Som følge av omleggingen ble om lag 7,5 milliarder kroner omfordelt fra programområdet «Arbeid og sosiale formål» til andre programområder. Som følge av dette er utgiftsnivået per programområde før 2017 ikke direkte sammenliknbart med utgiftsnivået fra 2017. Se nærmere omtale i Prop. 1 S Gul bok (2025-2026).))

I 2020 økte utgiftene innen programområdet «Arbeidsliv, folketrygden»((5^Dette programområdet er en del av folketrygden. Følgende programområder inngår i de totale utgiftene over folketrygden (med ansvarlig departement i parentes):
• Programområde 28, Foreldrepenger, folketrygden (BFD)
• Programområde 29, Sosiale formål, folketrygden (AID)
• Programområde 30, Stønad ved helsetjenester, folketrygden (HOD)
• Programområde 33, Arbeidsliv, folketrygden (AID og NFD).)) som følge av økt arbeidsledighet og midlertidige endringer i dagpengeordningen, dermed større utbetalinger av dagpenger. Noen av disse utgiftene var forskuttert. Nedgangen i ettertid skyldes blant annet færre dagpengemottakere etter pandemien.

Økningen i programområdene «Finansadministrasjon» og «Nærings- og fiskeriformål» kan blant annet forklares med kompensasjoner til næringslivet og luftfarten som følge av pandemien. Noen av økningene skyldes også avsatte utgifter til forventet tap, slik som garantiordningen for lån til små og mellomstore foretak med akutt mangel på likviditet under «Finansadministrasjon» og garantiordningen til Garantiinstituttet for eksportkreditt under «Nærings- og fiskeriformål».

Under «Finansadministrasjon» inngikk støtteordninger til næringslivet, blant annet tilskuddsordning for foretak med stort omsetningsfall. Finansdepartementet (ved Skatteetaten) forvaltet tilskuddsordningen for omsetningsfall mellom mars og august 2020. Fra september 2020 forvaltet Nærings- og fiskeridepartementet, ved Brønnøysundregistrene, en liknende ordning etter modell av Skatteetatens ordning. Dette inngikk under programområdet «Nærings- og fiskeriformål».

Under pandemien omfattet «Nærings- og fiskeriformål» også blant annet den ekstraordinære lånegarantiordningen for luftfarten og økning i Innovasjon Norges budsjett som følge av pandemien.

Referanser

Lov om midl. tilskudd ved omsetningsfall etter august 2020. (2020). Lov om midl. tilskudd ved omsetningsfall etter august 2020 (LOV-2022-01-28-3). Hentet fra Lov-data: https://lovdata.no/dokument/NL/lov/2020-12-18-156/

Meld. St. 3 (2020-2021). Statsrekneskapen 2020. Finansdepartementet. Hentet fra https://www.regjeringen.no/no/dokumenter/meld.-st.-3-20202021/id2846323/

Meld. St. 3 (2021-2022). Statsrekneskapen 2021. Finansdepartementet. Hentet fra https://www.regjeringen.no/no/dokumenter/meld.-st.-3-20212022/id2910460/

Meld. St. 3 (2022-2023). Statsrekneskapen 2022. Finansdepartementet. Hentet fra https://www.regjeringen.no/no/dokumenter/meld.-st.-3-20222023/id2974428/

Meld. St. 3 (2023-2024). Statsrekneskapen 2023. Finansdepartementet. Hentet fra https://www.regjeringen.no/no/dokumenter/meld.-st.-3-20232024/id3036080/

Økning i utgifter til energiformål og militært forsvar

Figur 5: Utvikling i utgifter fra 2017 til 2025 innenfor programområdene «Energiformål» og «Militært forsvar» , vist i milliarder i faste 2025-kroner. Disse har bidratt til utgiftsøkningen etter pandemiårene. Petroleumsvirksomhet og lånetransaksjoner er utelatt.((6^Figurene 4-6 viser programområdene med deres siste oppdaterte navn. Eksempelvis hadde programområdet «Energiformål» navnet «Olje- og energiformål» før 2024.)) ((7^Tall før 2017 er ikke framstilt i figurene 4-6 på grunn av pensjonspremiereformen fra 2017. Som følge av omleggingen ble om lag 7,5 milliarder kroner omfordelt fra programområdet «Arbeid og sosiale formål» til andre programområder. Som følge av dette er utgiftsnivået per programområde før 2017 ikke direkte sammenliknbart med utgiftsnivået fra 2017. Se nærmere omtale i Prop. 1 S Gul bok (2025-2026).))

Utgifter til «Energiformål» økte hovedsakelig som følge av strømstøtten og Norgespris

Utgiftene under programområdet «Energiformål» økte i 2022 som følge av strømstøtten til husholdningene, innført i 2021. Strømstøtteutbetalingen varierte mellom 2022 og 2025 grunnet blant annet lavere kraftpriser siden 2022 og omlegging av ordningen. Omleggingen dreide seg om blant annet endring i dekningsgrad, justering av terskelverdi og overgang til time for time beregning av strømstøtten.

Innføringen av Norgespris bidro til høyere utgifter i 2025. Samme år ble også strømstøtte og Norgespris innført til husholdninger med fjernvarme.

Utgiftene til Langskip, et demonstrasjonsprosjekt for fangst og lagring av CO2, er inkludert i programområdet. Utgiftene til prosjektet bidro til at utgiftene på programområdet nådde sin topp i 2022.

Utgifter til «Militært forsvar» økte særlig fra 2024

Utgiftene under programområdet «Militært forsvar» økte særlig i 2024 og 2025. Det skyldes opptrapping av langtidsplanen i forsvarssektoren og endret sikkerhetspolitisk situasjon.

Opptrappingen av langtidsplanen inkluderte økte investeringer til materiell, eiendom og oppbygging av personell i Forsvaret. I tillegg kommer militær og sivil støtte til Ukraina gjennom Nansen-programmet, opprettet i 2023. I 2025 brukte Norge mer enn tre prosent av BNP på forsvar.

Referanser

Meld. St. 3 (2023-2024). Statsrekneskapen 2023. Finansdepartementet. Hentet fra https://www.regjeringen.no/no/dokumenter/meld.-st.-3-20232024/id3036080/

Meld. St. 3 (2024-2025). Statsrekneskapen 2024. Finansdepartementet. Hentet fra https://www.regjeringen.no/no/dokumenter/meld.-st.-3-20242025/id3097946/

Meld. St. 3 (2025-2026). Statsrekneskapet 2025. Finansdepartementet. Hentet fra https://www.regjeringen.no/no/dokumenter/meld.-st.-3-20252026/id3157098/

NRK. (2026, 28. april). Norge bruker mer på forsvar enn USA. Hentet fra: https://www.nrk.no/nyheter/norge-bruker-mer-pa-forsvar-enn-usa--1.17863555

Prop. 1 S Gul bok (2023 - 2024). For budsjettåret 2024 — Statsbudsjettet (Gul bok). Finansdepartementet. Hentet fra https://www.regjeringen.no/no/dokumenter/prop.-1-s-gul-bok-20232024/id2998593/

Prop. 1 S Gul bok (2024 - 2025). For budsjettåret 2025 — Statsbudsjettet (Gul bok). Finansdepartementet. Hentet fra https://www.regjeringen.no/no/dokumenter/prop.-1-s-20252026/id3123694/

Prop. 1 S Gul bok (2025 - 2026). For budsjettåret 2026 — Statsbudsjettet (Gul bok). Finansdepartementet. Hentet fra https://www.regjeringen.no/no/dokumenter/prop.-1-s-20252026/id3123694/

Prop. 1 S (2024-2025). For budsjettåret 2025 under Energidepartementet. Energidepartementet. Hentet fra https://www.regjeringen.no/no/dokumenter/prop.-1-s-20242025/id3056642/

Prop. 1 S (2025 - 2026). For budsjettåret 2026 under Energidepartementet. Energidepartementet. Hentet fra https://www.regjeringen.no/no/dokumenter/prop.-1-s-20252026/id3123625/

Økning i utgifter til sosiale formål, kommunene og helse

«Sosiale formål, folketrygden», «Kommunal- og distriksdepartementet» og «Helse og omsorg» er de tre største programområdene i statsregnskapet, i oppgitt rekkefølge. Disse programområdene bidro også til utgiftsvekst i statsregnskapet i analyseperioden.

Figur 6: Utvikling i utgifter innenfor de tre største programområdene i statsregnskapet, vist i milliarder i faste 2025-kroner. Petroleumsvirksomhet og lånetransaksjoner er utelatt. ((8^Figurene 4-6 viser programområdene med deres siste oppdaterte navn.)) ((9^Tall før 2017 er ikke framstilt i figurene 4-6 på grunn av pensjonspremiereformen fra 2017. Som følge av omleggingen ble om lag 7,5 milliarder kroner omfordelt fra programområdet «Arbeid og sosiale formål» til andre programområder. Som følge av dette er utgiftsnivået per programområde før 2017 ikke direkte sammenliknbart med utgiftsnivået fra 2017. Se nærmere omtale i Prop. 1 S Gul bok (2025-2026).))

Jevn utgiftsvekst på programområdet «Sosiale formål, folketrygden»

«Sosiale formål, folketrygden»((10^Dette programområdet er en del av folketrygden. Følgende programområder inngår i de totale utgiftene over folketrygden (med ansvarlig departement i parentes):
• Programområde 28, Foreldrepenger, folketrygden (BFD)
• Programområde 29, Sosiale formål, folketrygden (AID)
• Programområde 30, Stønad ved helsetjenester, folketrygden (HOD)
• Programområde 33, Arbeidsliv, folketrygden (AID og NFD).)) omfatter utgifter til blant annet alderdom og pensjoner, arbeidsavklaringspenger (AAP), uføretrygd og sykepenger.

Utgifter til alderdom økte som følge av flere mottakere av alderspensjon.

Utgifter til arbeidsavklaringspenger (AAP) økte på grunn av

• flere mottakere
• ekstraordinære tiltak rundt pandemien og færre mottakere som gikk ut av ordningen etter pandemien
• endringer i regelverk

Utgifter til uføretrygd økte som følge av vekst i antall mottakere i perioden.

Utgiftene til sykepenger økte under pandemien grunnet utvidede ordninger for sykepenger og omsorgspenger. I seinere år har utgiftene økt som følge av blant annet

• høyere sykefravær enn før pandemien
• høyere sykepengegrunnlag
• høyere yrkesdeltakelse
• høyere utgifter til pleiepenger for sykt barn

Vekst i rammetilskudd til kommuner

Programområdet «Kommunal- og distriktsdepartementet»((11^I 2020 og 2022 forekom det endringer i oppgavefordeling mellom staten og kommune/fylkeskommune hvor en rekke øremerkede tilskudd ble omgjort til rammetilskudd til kommunene. Dette utgjør om lag fem milliarder kroner i 2020 og 1,3 milliarder kroner i 2022. Tallene på programområdet er ikke korrigert for dette. For nærmere omtale, se Prop. 1 S Gul bok (2025-2026) og Prop. 1 S for Kommunal- og distriktsdepartementet i analyseperioden.)) består i hovedsak av rammetilskudd til kommuner og fylkeskommuner. I 2020 økte utgiftene særlig på grunn av ekstraordinære bevilgninger til kommunesektoren som følge av pandemien, og styrking av frie inntekter.

Fra 2023 hang utgiftsøkningene sammen med blant annet økte rammetilskudd til kommuner og fylkeskommuner grunnet økte utgifter til demografisk utvikling (inkludert pensjon), og høyere utgifter til tilskuddsordninger for ressurskrevende tjenester.

Vekst i utgifter til regionale helseforetak

Utgiftene til «Helse og omsorg» økte særlig i 2021. En viktig årsak til økningen var kompensasjoner til regionale helseforetak som følge av pandemien. Dette omfattet blant annet ekstraordinære utgifter til smittevernsutstyr, større bevilgninger til pasientbehandling, og en midlertidig ordning for å redusere ventetidene. Andre pandemirelaterte tiltak som bidro til utgiftsveksten i 2021 på programområdet var vaksinasjoner, legemidler og smittevernutstyr, karantenehotell og testing på grenseovergangene.

Etter 2021 økte utgiftene til de regionale helseforetakene blant annet for å tilrettelegge for høyere aktivitet og kortere ventetider. Dette er blant annet for å ta igjen utsatt behandling etter pandemien og tilrettelegge for demografisk utvikling. I tillegg økte bevilgningene til investeringslån og pensjonskostnader økte. Samtidig ble utgiftene til pandemirelaterte tiltak faset ut.

Referanser

Meld. St. 3 (2019-2020). Statsrekneskapen 2019. Finansdepartementet. Hentet fra https://www.regjeringen.no/no/dokumenter/meld.-st.-3-20192020/id2699198/

Meld. St. 3 (2020-2021). Statsrekneskapen 2020. Finansdepartementet. Hentet fra https://www.regjeringen.no/no/dokumenter/meld.-st.-3-20202021/id2846323/

Meld. St. 3 (2021-2022). Statsrekneskapen 2021. Finansdepartementet. Hentet fra https://www.regjeringen.no/no/dokumenter/meld.-st.-3-20212022/id2910460/

Meld. St. 3 (2023-2024). Statsrekneskapen 2023. Finansdepartementet. Hentet fra https://www.regjeringen.no/no/dokumenter/meld.-st.-3-20232024/id3036080/

Meld. St. 3 (2024-2025). Statsrekneskapen 2024. Finansdepartementet. Hentet fra https://www.regjeringen.no/no/dokumenter/meld.-st.-3-20242025/id3097946/

Meld. St. 3 (2025-2026). Statsrekneskapet 2025. Finansdepartementet. Hentet fra https://www.regjeringen.no/no/dokumenter/meld.-st.-3-20252026/id3157098/

Prop. 1 S (2020-2021). For budsjettåret 2021 under Helse- og omsorgsdepartementet. Helse- og omsorgsdepartementet. Hentet fra https://www.regjeringen.no/no/dokumenter/prop.-1-s-20202021/id2768429/

Prop. 1 S (2023-2024). For budsjettåret 2024 under Kommunal- og distriktsdepartementet. Kommunal- og distriksdepartementet. Hentet fra https://www.regjeringen.no/no/dokumenter/prop.-1-s-20232024/id2997517/

Prop. 1 S Gul bok (2023 - 2024). For budsjettåret 2024 — Statsbudsjettet (Gul bok). Finansdepartementet. Hentet fra https://www.regjeringen.no/no/dokumenter/prop.-1-s-gul-bok-20232024/id2998593/

Utgifter til militære og sosiale formål har økt mest siden 2019

Figurene 4, 5 og 6 viser at flere programområder har hatt utgiftsøkning i ulik grad og på ulike tidspunkter siden pandemien. Derfor er det interessant å se om noen programområder har bidratt mer til utgiftsøkningen enn andre siden 2019. Figur 7 viser de fem programområdene med størst utgiftsøkning fra 2019 til 2025.

«Militært forsvar» har størst utgiftsøkning med omtrent 92 milliarder kroner. Dette er ca. en fjerdedel av den totale økningen i utgiftene i statsregnskapet på omtrent 400 milliarder kroner fra 2019 til 2025. Dette kan sees i sammenheng med regjeringens satsing på militære formål som beskrevet over.

Utgiftsøkninger innenfor «Sosiale formål, folketrygden», «Kommunal- og disktriksdepartementet og «Helse og omsorg» er i større grad regnet med. Dette skyldes blant annet høyere utgifter til pensjoner og demografisk utvikling m.m.

Utgifter til programområdet «Arbeid og sosiale formål» økte blant annet som følge av større tilskudd til integrering og mangfold, som økte med omtrent 11 milliarder kroner fra 2019 til 2025. Økningen er en følge av fordrevne fra Ukraina. Dette har utløst utgifter til

• integreringstilskudd
• særskilt tilskudd ved bosetting av enslige mindreårige flyktninger
• tilskudd til norskopplæring og samfunnskunnskap

Programområdet inneholder også pensjoner fra Statens pensjonskasse. Disse har svingt med blant annet premieinntektene og pensjonsutbetalingene per år.((13^En ny ordning for innbetaling av pensjonspremier (hendelsesbasert modell) ble introdusert i 2022 som økte utgiftene på programområdet med omtrent 1,1 milliarder kroner. Tallene er ikke korrigert for dette. Se nærmere omtale i Prop. 1 S Gul bok (2025-2026) og Prop. 1 S for Arbeids- og sosialdepartementet (2021-2022).))

Programområdene med størst utgiftsvekst per år følger hendelsene i økonomien

Figur 7 viser den samlede økningen i perioden, men ikke hvilke programområder som har bidratt mest til veksten i per år fra 2019 til 2025. Dette illustreres i figur 8, som viser de tre programområdene som har bidratt mest til utgiftsøkningen per år.

Programområdet «Internasjonal bistand» er ikke presentert i figurene over, men dukker opp som programområdet med den tredje største økningen i 2023. Dette skyldes Ukrainakrigen, og ulik form for bistand til Ukraina og naboland, samt økte utgifter i forbindelse med ankomne flyktninger som følge av dette. Programområdet hadde også den fjerde største utgiftsøkningen i 2022 blant programområdene.

Referanser

Meld. St. 3 (2021-2022). Statsrekneskapen 2021. Finansdepartementet. Hentet fra https://www.regjeringen.no/no/dokumenter/meld.-st.-3-20212022/id2910460/

Meld. St. 3 (2022-2023). Statsrekneskapen 2022. Finansdepartementet. Hentet fra https://www.regjeringen.no/no/dokumenter/meld.-st.-3-20222023/id2974428/

Meld. St. 3 (2023-2024). Statsrekneskapen 2023. Finansdepartementet. Hentet fra https://www.regjeringen.no/no/dokumenter/meld.-st.-3-20232024/id3036080/

Meld. St. 3 (2024-2025). Statsrekneskapen 2024. Finansdepartementet. Hentet fra https://www.regjeringen.no/no/dokumenter/meld.-st.-3-20242025/id3097946/

Prop. 1 S Gul bok (2022 - 2023). For budsjettåret 2023 — Statsbudsjettet (Gul bok). Finansdepartementet. Hentet fra https://www.regjeringen.no/no/dokumenter/prop.-1-s-gul-bok-20222023/id2931571/

Utgifter til energi- og militære formål har hatt størst prosentvis økning siden 2019

Den prosentvise økningen fra 2019 til 2025 er størst for «Energiformål» og «Militært forsvar», hovedsakelig som følge av strømstøtte og Norgespris og satsninger innenfor forsvarssektoren. Dette samsvarer med figurene vist tidligere i analysen.

«Posttjenester» er en tilskuddspost hvor Samferdselsdepartementet dekker Posten Bring AS leveringsplikt((14^Myndighetene kan inngå avtale med eller utpeke en eller flere tilbydere med ansvar for å tilby leveringspliktige posttjenester. Tilbyder som har leveringsplikt skal sikre et landsdekkende tilbud av en rekke posttjenester, herunder brevpost og postsendinger etter visse kriterier, slik som antall ganger i uka en gitt posttjeneste skal samles inn eller utleveres.)) av ulønnsomme posttjenester. Utgiftene til dette har økt de siste årene fordi brevvolumene faller. Ifølge Postutvalget har brevvolumene vært synkende det siste tiåret, og ved kommersielle rammer ville Posten Bring AS mest sannsynlig endret sine tjenester.

«Kulturformål» økte som følge av blant annet økt merverdikompensasjon til frivillige organisasjoner og endring i finansiering i NRK der kringkastingsavgiften til husholdningene ble erstattet med en finansiering av NRK over statsbudsjettet.

Utgiftene innenfor «Klima og miljø» har økt blant annet fordi bevilgningene til CO2-kompensasjonsordning til industrien har økt. Denne ordningen skal kompensere kraftkrevende industri for økte kraftpriser som følge av høyere priser på CO2-kvoter i EUs klimakvotesystem. Målet er å hindre karbonlekkasje, altså at denne industrien flytter produksjon fra Norge til land med mindre streng klimapolitikk. Utgiftene til ordningen økte med omtrent seks milliarder kroner fra 2019 til 2025.

Utgiftsøkningene under «Klima- og miljø» økte også som følge av overføringer til Klima- og energifondet gjennom Enova, og økte bevilgninger til det internasjonale Klima- og skoginitiativet.

Referanser

Meld. St. 3 (2021-2022). Statsrekneskapen 2021. Finansdepartementet. Hentet fra https://www.regjeringen.no/no/dokumenter/meld.-st.-3-20212022/id2910460/

Meld. St. 3 (2023-2024). Statsrekneskapen 2023. Finansdepartementet. Hentet fra https://www.regjeringen.no/no/dokumenter/meld.-st.-3-20232024/id3036080/

Meld. St. 3 (2025-2026). Statsrekneskapet 2025. Finansdepartementet. Hentet fra https://www.regjeringen.no/no/dokumenter/meld.-st.-3-20252026/id3157098/

NHO. (u.d.). EUs kvotehandelsystem. Hentet fra https://www.nho.no/tema/energi-miljo-og-klima/eus-klima--og-energisamarbeid/fit-for-55/revisjon-av-kvotesystemet-ets/

Prop. 1 S (2022-2023). For budsjettåret 2023 under Klima- og miljødepartementet. Klima- og miljødepartementet. Hentet fra https://www.regjeringen.no/no/dokumenter/prop.-1-s-20222023/id2931602/

Prop. 1 S (2025-2026). For budsjettåret 2026 under Samferdselsdepartementet. Samferdselsdepartementet. Hentet fra https://www.regjeringen.no/no/dokumenter/prop.-1-s-20252026/id3123501/

Prop. 1 S Gul bok (2025 - 2026). For budsjettåret 2026 — Statsbudsjettet (Gul bok). Finansdepartementet. Hentet fra https://www.regjeringen.no/no/dokumenter/prop.-1-s-20252026/id3123694/

Postloven. (2021). Lov om posttjenester (LOV-2025-04-25-12). Hentet fra https://lovdata.no/dokument/NL/lov/2015-09-04-91/

Postutvalget. (2024, desember 16). Rapport fra utvalget for fremtidens posttjenester. Hentet fra regjeringen.no: https://www.regjeringen.no/no/dokumenter/rapport-fra-utvalget-for-fremtidens-posttjenester/id3079200/

Slik har vi laget datasettet

Rådatasettene fra nettsidene våre inkluderer utgifter og inntekter, samt petroleumsvirksomheter, lånetransaksjoner og Statens pensjonsfond. For å kunne analysere statsregnskapets utgifter unntatt disse, har vi gjort følgende filtreringer i datasettet:

• beholdt kun kapitlene 0-2999 for å få kun utgifter
• beholdt kun postene 0-89 for å filtrere vekk utlån, kapitalinnskudd og aksjer
• fjernet kapitlene 2440 (SDØE) og 2800 (SPU)

Dataene er justerte for prisvekst etter statsbudsjettdeflatoren, se Meld. St. 1 (2025-2026). Tallene er justerte slik at 2025 er basisåret.

Enkelte programkategorier, kapitler og poster((15^Se forklaring av disse begrepene på følgende nettside: https://statsregnskapet.dfo.no/om-statsregnskapet.)) har flyttet seg mellom programområdene over tid. I datasettet har vi korrigert for disse flyttingene for å få et riktigere bilde av utviklingen i programområdene over tid. Vi har tatt forbehold om følgende endringer over tid i datasettet:

• Opprettelse av Digitaliserings- og forvaltningsdepartementet i 2024, og ansvarsområder overført til departementet fra Kommunal- og disktriksdepartementet.
• Flytting av virksomheter mellom programområder, herunder virksomhetene Havindustritilsynet, Kystforvaltning, Nasjonal sikkerhetsmyndighet, Nasjonal kommunikasjonsmyndighet og Petoro AS.
• Programkategorien «Integrering og mangfold» byttet eierdepartement flere ganger under analyseperioden. Denne er satt til å være under programområdet «9 Arbeid og sosiale formål».
• Likestilling er flyttet fra programområdet «11 Barn og familie» til «8 Kulturformål».
• Den norske kirke og andre tros- og livssynssamfunn er flyttet fra «8 Kulturformål» til «11 Barn og familie».
• Bostedslånsordningen og gruppelivs- og yrkesskadeforsikring i Statens pensjonskasse er flyttet fra programområdet «9 Arbeid og sosiale formål» til programområdet «13 Kommunal- og disktriksdepartementet».

I dette datasettet har vi ikke korrigert for innføring av pensjonspremiemodellen for statlige virksomheter i 2017, og omlegging til hendelsesbasert modell i 2022. For nærmere omtale av disse reformene, se Prop. 1 S Gul bok (2025-2026), Meld. St. 3 (2017-2018) og Prop. 1 S for Arbeids- og sosialdepartementet (2021-2022).

Vi har ikke korrigert for endringer i oppgavefordeling mellom staten og kommunene/fylkeskommunene under rammetilskudd til kommuner og fylkeskommuner. Dette påvirker særlig tallene på programområdet «13 Kommunal- og distriksdepartementet». For nærmere omtale av endringen i oppgavefordeling, se Prop. 1 S Gul bok (2025-2026) og Prop. 1 S for Kommunal- og distriktsdepartementet i analyseperioden.