Innbyggerundersøkelsen 2026 viser at halvparten av innbyggerne i Norge har tillit til den offentlige forvaltningen. Det er høyt sammenliknet med andre land, men det er færre enn i 2021 og 2023. I 2021 oppga 61 prosent at de hadde høy tillit til offentlig forvaltning.
DFØ har analysert hva som har størst betydning for tilliten til den offentlige forvaltningen, og hvor det er størst forbedringspotensial basert på svarene fra Innbyggerundersøkelsen.
Innbyggerundersøkelsen 2026 viser tre forhold som betyr mest for tilliten til forvaltningen
Det er når:
- innbyggerne opplever at de blir behandlet rettferdig i møte med det offentlige
- innbyggerne opplever at myndighetene tar beslutninger basert på kunnskap, forskning og statistikk
- innbyggerne opplever at tjenester blir forbedret dersom de klager
Rettferdig behandling har størst betydning for tillit til offentlig forvaltning. Det største forbedringspotensialet finner vi i kunnskapsbaserte beslutninger og det at en tjeneste forbedres dersom mange klager.
Den offentlige forvaltningens oppgave er å iverksette de folkevalgtes vedtak. Innbyggernes tillit til at forvaltningen utfører dette arbeidet i tråd med faglig integritet og lojalitet, er avgjørende for demokratiets legitimitet og funksjon.
Synkende tillit til offentlige institusjoner kan også svekke myndighetenes evne til å håndtere store utfordringer som klimaendringer, redusere kriminalitet og integrering. For å styrke tilliten, må vi vite hva som påvirker den, og hvor vi gjør det bra og mindre bra.
Rettferdig behandling er viktigst for tilliten
Flere forhold påvirker tilliten til forvaltningen på en positiv måte, men noen peker seg ut som sterkere enn andre.
Rettferdig behandling
Innbyggernes tro på at de blir behandlet rettferdig når de søker om hjelp eller støtte fra det offentlige, har størst betydning for tillit til offentlig forvaltning. Det betyr at innbyggerne som opplever rettferdig behandling i møte med det offentlige og god kvalitet på tjenestene, har høyere tillit til forvaltningen enn de som ikke gjør det.
Trygg på at forvaltningen tar kunnskapsbaserte beslutninger
De innbyggerne som føler seg trygge på at myndighetene tar beslutninger basert på best mulig kunnskap, forskning og statistikk, har høyere tillit enn de som ikke er trygge på dette. Dette forholdet har nest størst betydning. Kunnskapsbaserte beslutninger skaper åpenhet og gjør det enklere for innbyggerne å forstå offentlige beslutninger. Dette er også en grunnleggende forventning innbyggerne har, ifølge vår undersøkelse. Vi ser den samme effekten i de andre OECD-landene.
Å forbedre tjenester på bakgrunn av klager virker
Et annet viktig forhold som påvirker tillit, er at tjenester blir forbedret på bakgrunn av klager. Innbyggere som tror at tjenester forbedres hvis mange klager, har høyere tillit enn de som ikke tror det. Dette forholdet har større betydning for tilliten nå enn i 2023. Tjenester som forbedres på bakgrunn av tilbakemeldinger er også klart viktigere i Norge enn i de andre OECD-landene. Det kan være flere grunner til dette.
Høye forventninger til offentlig sektor i Norge, kan gjøre at måten tilbakemeldinger blir møtt på blir en ekstra synlig indikator på kvalitet. Økt oppmerksomhet rundt brukermedvirkning og åpenhet kan også ha gjort innbyggerne mer bevisste på sin egen påvirkningskraft. Digitalisering har gjort det enklere å gi tilbakemeldinger, samtidig som den øker forventningen om rask og konkret oppfølging.
Korrupsjon og tillit
Korrupsjon har fått betydelig oppmerksomhet i norske medier i 2026. I Innbyggerundersøkelsen 2026 ser spørsmål om korrupsjon ut til å ha relativt liten betydning for tilliten til offentlig forvaltning. Dette gjelder særlig vurderinger av hvor sannsynlig det er at en offentlig ansatt ikke tar imot betaling for å behandle en sak raskere, og hvor sannsynlig det er at en politiker ikke tar imot en godt betalt stilling i næringslivet som motytelse for politiske tjenester.
Dette er to av spørsmålene som har minst effekt på tilliten til offentlig forvaltning. Dette må også ses i lys av at Norge, sammenliknet med andre OECD-land, generelt skårer lavt på opplevelse av korrupsjon. Det vil si at innbyggerne i mindre grad enn i mange andre land tror at korrupsjon forekommer i offentlig sektor. De som svarer at de tror det forekommer korrupsjon, har ikke vesentlig lavere tillit til offentlig forvaltning, enn de som ikke tror det forekommer korrupsjon.
Samtidig er det viktig å understreke at svarene i Innbyggerundersøkelsen ble samlet inn høsten 2025, og at den økte oppmerksomheten rundt korrupsjon i begrenset grad kan ha påvirket svarene i undersøkelsen. Det er derfor mulig at oppmerksomheten rundt korrupsjon ville hatt større betydning dersom undersøkelsen hadde blitt gjennomført våren 2026.
Hvorfor henger tillit til forvaltningen sammen med forventninger til Stortinget?
Av 21 spørsmål i undersøkelsen er det elleve spørsmål som vi med stor grad av sikkerhet kan si har en statistisk sammenheng med tillit til forvaltningen. Flere av spørsmålene handler om innbyggernes forventninger til Stortinget, og i liten grad direkte om offentlig forvaltning. En mulig forklaring er at innbyggernes forventninger til ulike deler av staten henger sammen. Formålet med analysen er å peke på hva forvaltningen kan gjøre videre, derfor går vi ikke dypere inn på denne sammenhengen mellom forventninger til Stortinget og tillit til forvaltningen.
Å lytte til innbyggerne og kunnskapsbaserte beslutninger har størst forbedringspotensial
Innbyggerundersøkelsen 2026 viser to forhold med stort forbedringspotensial, for å bevare og styrke tilliten til forvaltningen. Dette handler om forhold med stor betydning for tilliten, men hvor forvaltningen har lave eller middels resultater fra før.
Figur 2 viser resultatene for de tre forholdene som har størst betydning for innbyggernes tillit til forvaltningen.
Rettferdig behandling har størst betydning for tilliten til forvaltningen. Innbyggerundersøkelsen viser at resultatet på rettferdig behandling er godt, med en andel på 60 prosent som tror at de blir behandlet rettferdig i møte med det offentlige. Selv om dette forholdet påvirker tilliten mest, er det mer krevende å forbedre det, sammenliknet med å forbedre andre forhold hvor en lavere andel av innbyggerne er positive.
Kunnskapsbaserte beslutninger
En andel på 46 prosent (av de spurte) svarer at de er trygge på at myndighetene tar beslutninger basert på best mulig kunnskap, forskning og statistikk Dette er tydelig lavere enn for rettferdig behandling, og sånn sett mer å hente på å forbedre resultatene her.
Forbedring av tjenester basert på klager
En andel på 30 prosent tror at en tjeneste forbedres dersom mange klager, og dette forholdet skårer dermed enda lavere enn kunnskapsbaserte beslutninger. Samtidig viser analysen vår at dette forholdet kan ha stor påvirkning på tilliten. Norge gjør det klart dårligere enn resten av OECD-landene på dette spørsmålet. Forvaltningen har enda mer å hente på å løfte resultatene på dette området.
Hva forvaltningen kan gjøre for å styrke tilliten
Tilliten til den offentlige forvaltningen påvirkes i stor grad av hvordan innbyggerne opplever møtet med det offentlige. Dette betyr at tillit ikke bare handler om resultater, men i like stor grad om hvordan tjenester leveres og hvordan innbyggerne blir behandlet i møte med det offentlige. Basert på analysen er det enkelte områder forvaltningen kan jobbe videre med.
Forvaltningen må fortsette å behandle innbyggerne rettferdig
Innbyggernes viktigste møteplass med det offentlige er gjennom tjenestene. Likebehandling er en grunnleggende forventning innbyggerne har til forvaltningen, og som de synes de i stor grad får. Forvaltningen må derfor legge vekt på fortsatt å levere tjenester med god kvalitet og behandle innbyggerne rettferdig.
Samtidig vet vi at det er forskjeller på tvers av de offentlige tjenestene, og forvaltningen bør jobbe videre med brukerinvolvering og tilrettelegge for innovasjon i tjenesteutviklingen.
Åpenhet og gode beslutningsgrunnlag er avgjørende
Det å synliggjøre begrunnelsen for beslutninger kan bidra til økt tillit til forvaltningen. Faglige råd bør tilgjengeliggjøres slik at innbyggerne kan forstå og ta stilling til beslutningene som fattes. Forvaltningen må fortsette å jobbe med klarspråk og å tilpasse budskapet slik at alle innbyggere forstår innholdet i kunnskapsgrunnlaget. I tillegg må forvaltningen synliggjøre beslutningsgrunnlagene sine og hva de er basert på.
Åpenhet om bruk av KI
Innbyggerne er skeptiske til forvaltningens bruk av KI. Kun 3 av 10 er trygge på at offentlige virksomheter vil være åpne om når og hvordan KI brukes, også som del av sine beslutninger. Med økende bruk av KI i forvaltningen blir åpenhet desto viktigere. Forvaltningen må være åpen om når og hvordan KI brukes, i tillegg til å vise at det blir brukt riktig.
Behov for mer aktiv bruk av innspill og klager
Når tjenester forbedres på bakgrunn av innbyggernes tilbakemeldinger og klager, har det positiv effekt på tilliten. For å møte innbyggernes forventninger må offentlig sektor arbeide systematisk med innovasjon og kontinuerlig tjenesteutvikling.
Aktiv bruk av tilbakemeldinger kan være et godt tiltak for å bevare og styrke tilliten. Det innebærer å involvere innbyggerne i både forbedring og utforming av tjenester, slik at løsningene i større grad treffer faktiske behov. For at innbyggerne skal føle seg hørt, bør forvaltningen fortsette å synliggjøre mulighetene innbyggerne har for å komme med innspill, og synliggjøre hvordan innspillene blir brukt for å forbedre tjenestene.
Å bygge tillit er tar tid. Resultatene fra Innbyggerundersøkelsen 2026 tyder på at arbeidet med å styrke tilliten til forvaltningen må være helhetlig, kontinuerlig og tett koblet til innbyggernes opplevelser og forventninger. For konkrete flere råd og tiltak, se:
Om analysen
Analysen er basert på OECD sin analyse: «Survey on Drivers of Trust in Public Institutions», hvor Innbyggerundersøkelsen utgjør den norske delen av datagrunnlaget. Formålet med vår analyse er å gå i dybden på hva som betyr mest for tilliten til forvaltningen i Norge, mens OECD sin rapport ser på trender og mønstre som går på tvers av medlemslandene.
Vi har brukt en lineær regresjonsanalyse med faste effekter. Den brukes til å finne hvor mye tilliten til forvaltningen øker i gjennomsnitt når resultatet på et spørsmål øker med én.
Vår analyse skiller seg fra OECDs analyse på enkelte punkter. Vi har valgt å bruke 0 til 10-skalaen fra spørsmålsformuleringen. OECD sin analyse bruker en todeling der de har delt inn 0 til 10-skalaen i høy og ikke høy tillit. Dette medfører at vi bruker en annen regresjonsmetode enn OECD. Vår analyse er gjennomført uavhengig av OECD og derfor kan det være forskjeller i hvilke forhold vi og OECD bruker i modellene våre.
For å måle tillit til forvaltningen bruker vi spørsmålet:
- Hvor stor eller liten tillit har du til de følgende institusjonene?
- Den offentlige forvaltningen.
Dette er ett av flere spørsmål om tillit til ulike institusjoner. For både spørsmålene om forholdene som har betydning for tilliten og spørsmålet om tillit til forvaltningen oppgis svarene på en skala fra 0 til 10.
Forholdene som påvirker tilliten
For å måle hva som påvirker tillit til offentlig forvaltning bruker vi 21 spørsmål som ble stilt i Innbyggerundersøkelsen 2026. Spørsmålene er utarbeidet i samarbeid med OECD. Spørsmålene presenterer en hypotetisk situasjon og en handling som reflekterer ulike dimensjoner av tillit, og ber personer ta stilling til hvor sannsynlig de oppfatter at handlingen vil skje gitt at situasjonen oppstår. For eksempel:
Hvis en offentlig ansatt tilbys penger for å gi noen raskere tilgang til en offentlig tjeneste, hvor sannsynlig er det at hen tar de imot?
Svarene reflekterer kun respondentens oppfatning, og ikke den faktiske situasjonen. Dersom mange svarer høyt på et spørsmål om korrupsjon betyr ikke det nødvendigvis at det foregår mye korrupsjon. I stedet vil det bety at det er en oppfatning blant befolkningen at det foregår mye korrupsjon.
I tillegg kontrollerer vi for alder, kjønn, fødeland, husstandsinntekt, utdanning, arbeidsstatus, funksjonsnedsettelse, medlem av diskriminert gruppe, fylke, kommunens innbyggertall og kommunens sentralitet. De inkluderes for å unngå at effekten som måles egentlig måler de demografiske forholdene heller enn forholdet mellom spørsmålene og tillit.
Du finner mer informasjon om hvordan vi har gjort analysen i metodevedlegget.