Her finner du statistikk om utviklingen i antall arbeidsforhold i staten i perioden 2016–2025. Nederst på siden kan du lese kartlegginger fra tidligere år.
Datakilder
Vi bruker Statistisk sentralbyrås (SSB) statistikk over ansatte i staten. Statistikken gir en anonymisert oversikt over antall ansatte i staten, antall arbeidsforhold, årsverk og årsverk fratrukket legemeldt sykefravær og permisjoner. Vi bruker antall arbeidsforhold. Arbeidsforhold omfatter både hovedarbeidsforhold og biarbeidsforhold. En person (individ) kan ha flere arbeidsforhold (jobber) i ulike virksomheter. Flere arbeidsforhold i samme virksomhet summeres opp til ett arbeidsforhold. Statistikken dekker ansatte i alle virksomheter i staten. Merk at helseforetakene ikke er inkludert.
I tillegg gjennomfører DFØ hvert år en egen kartlegging for å innhente informasjon om hvordan omorganiseringer i statsforvaltningen påvirker antall arbeidsforhold.
Økning i antall arbeidsforhold i statsforvaltningen fra 2024 til 2025
I 2025 var det 178 904 arbeidsforhold i statsforvaltningen. Det er en økning på 3 057 arbeidsforhold fra 2024, noe som tilsvarer 1,7 prosent. Samlet har 125 statlige virksomheter hatt vekst i antall arbeidsforhold og 50 hatt reduksjon. Til sammen har staten en økning på 3 139. En beskjeden del av veksten kan tilskrives Stortinget, Sametinget og domstolene.
| Antall arbeidsforhold 2024 | Antall arbeidsforhold 2025 | Endring | Prosentvis endring | |
|---|---|---|---|---|
| Statsforvaltningen | 175 847 | 178 904 | 3 057 | 0,6% |
| Stortinget | 1 078 | 1 107 | 29 | -0,3% |
| Sametinget | 166 | 169 | 3 | 5,4% |
| Domstolene | 1 878 | 1 929 | 50 | 2,7% |
| Staten | 178 969 | 182 108 | 3 139 | 1,8% |
Hva er staten og statsforvaltningen?
Staten defineres her som alle virksomheter som inngår i statsregnskapet. Særlovsselskaper, statsforetak (for eksempel helseforetakene), statsaksjeselskap og stiftelser er selvstendige rettssubjekter og regnes ikke som en del av staten.
Statsforvaltningen er alle virksomhetene i statsregnskapet, unntatt Stortinget med underliggende institusjoner, Sametinget og Domstolene i Norge.
(Stortingets underliggende institusjoner omfatter Norges institusjon for menneskerettigheter, Ombudsnemnda, Riksrevisjonen, Sivilombudet og Stortingets kontrollutvalg for etterretnings-, overvåkings- og sikkerhetstjeneste.)
(Domstolsadministrasjonen er imidlertid en del av statsforvaltningen og inngår derfor i våre tall.)
Statsforvaltningen tilsvarer dermed statens utøvende makt, det vil si Statsministerens kontor og departementene, med deres underliggende virksomheter. De underliggende virksomhetene kalles forvaltningsorganer og omfatter blant annet direktorater, tilsyn, statsforvalterne og kollegiale organer som styrer, råd og nemder, samt forvaltningsbedrifter, eksempelvis Statsbygg.
Veksten i statsforvaltningen er høyere enn den generelle sysselsettingsveksten
Fra 2024 til 2025 var sysselsettingsveksten i Norge 0,3 prosent. Veksten for statsforvaltningen var på 1,7 prosent dersom man ikke justerer for omorganiseringer. Justerer vi for omorganiseringer, var veksten i statsforvaltningen 1,6 prosent.
Omorganiseringer er altså en beskjeden årsak til at statsforvaltningen har fått flere arbeidsforhold. Av økningen på 3 057 arbeidsforhold fra 2024 til 2025, kan 298 arbeidsforhold tilskrives omorganiseringer. Virksomhetene som svarte på DFØs kartleggingsundersøkelse oppgir at endring i arbeidsmengde innenfor nåværende oppgaveportefølje er den viktigste årsaken til at de har fått flere arbeidsforhold. Vakanser og naturlige svingninger og endring i oppgaveporteføljen er andre viktige årsaker. Vakanser og naturlige svingninger er også den viktigste årsaken til at virksomheter har fått færre arbeidsforhold.
Om justering for omorganisering
Les mer om hvordan DFØ justerer for omorganiseringer i kapittel 1.2.3 i DFØ-notat 2026:3.
Og les mer om hvilke omorganiseringer som er skjedd inn og ut av staten fra 2024 til 2025 og mer om hvilke årsaker virksomheten rapporterer om for vekst og reduksjon i antall arbeidsforhold i kapittel 2.
Fordeling av arbeidsforhold per departementsområde
Antall arbeidsforhold i statsforvaltningen er i stor grad utgjort av noen departementsområder. Forsvars-, justis- og beredskap- og kunnskapsområdet står til sammen for snaut to tredeler av hele statsforvaltningen. 12 av 17 departementsområder har færre enn 7 000 arbeidsforhold.
Offentlig forvaltning har mange ulike oppgaver, og hvordan disse organiseres, har stor betydning for hvor mange arbeidsforhold det er i statsforvaltningen. For eksempel regnes alle ansatte ved universiteter og høgskoler som en del av statsforvaltningen, men det gjelder ikke ansatte ved helseforetakene. Både politiet og Forsvaret er fullt ut en del av statsforvaltningen, mens tjenester som NAV og Bufetat er delt mellom statlig og kommunal sektor.
Med en økning på 1 617 arbeidsforhold, vokser forsvarsområdet mest etter å ha blitt prioritert i statsbudsjettet. Krigen i Ukraina, økte forventninger fra NATO og realisering av Forsvarsløftet er viktige årsaker til veksten. Samtlige virksomheter på forsvarsområdet bidrar til vekst, men det er særlig Forsvaret og Forsvarsbygg som vokser.
Justis- og beredskapsområdet vokser med 696 arbeidsforhold, og det er politiet og Kriminalomsorgen som står for den største økningen. De største departementsområdet, kunnskap, er det eneste departementsområdet med en reduksjon i antall arbeidsforhold. Det er særlig universitetene og høgskolene som bidrar til reduksjon.
Energiområdet har størst prosentvis vekst for andre år på rad. Den viktigste bidragsyteren er Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE), som økte med 69 arbeidsforhold fra 2024 til 2025. Fra 2023 til 2025 vokste NVE med om lag 21 prosent, fra 667 til 806 arbeidsforhold.
Les mer om utviklingen i departementene spesielt i rapporten
Departementene hadde samlet sett en nedgang på 115 arbeidsforhold, eller 2,5 prosent. Justert for omorganiseringer var det en økning på 64 arbeidsforhold, eller 1,4 prosent i departementene.
Les mer om hvilke departementer som har flest arbeidsforhold, hvem som har fått fler, hvem som har fått færre og hva som er årsaken til endringene i antall arbeidsforhold i de ulike departementene i kapittel 2.4 i Utvikling i antall ansatte i statsforvaltningen 2024 - 2025 (DFØ-notat 2026:3)
Geografisk fordeling av arbeidsforhold
Statsforvaltningen er representert med arbeidsforhold i alle fylker. Oslo har flest med 47 498, tilsvarende 26,5 prosent. Finnmark, Møre og Romsdal, Buskerud, Telemark og Vestfold har alle mindre enn 5 000 arbeidsforhold. Det tilsvarer andeler på under 3 prosent. For om lag 15 prosent av arbeidsforholdene har vi ikke informasjon om arbeidssted. Dette gjelder blant annet arbeidsforhold i Utenriksdepartementets utenrikstjeneste og i Forsvaret.
Universitetene og høgskolene har stor betydning for utvikling i fylkene
Mellom 2024 og 2025 har ti fylker hatt en vekst, fem har hatt en reduksjon. Universiteter og høgskoler er unike i statsforvaltningen, og er spredt over hele landet og utgjør nær en tredel av alle arbeidsforhold. De har dermed stor betydning for de overordnede endringstallene.
I kapittel 3.3 i Utviklingen i antall ansatte i statsforvaltningen 2024-2025 (DFØ-notat 2026:3) viser vi hvordan UH-sektorens utvikling påvirker endringstallene.
Fem av seks sentralitetsnivåer har hatt en vekst i arbeidsforhold fra 2024 til 2025. Det har også vært en betydelig vekst i kategorien "annet" som kan forklares med at forsvarsområdet har hatt stor vekst. I 2025 er 103 091 arbeidsforhold på sentralitetsnivå 1 og 2. Det er færrest arbeidsforhold på nivå 5 og 6 med henholdsvis 5 834 og 1 601.
Om endringer i kommune- og fylkesstruktur og sentralitetsnivåer
Endringer i kommune- og fylkesstrukturen gir utfordringer når man skal sammenligne utviklingen i antall ansatte i staten fordelt på fylker og sentralitetsnivåer over tid. Slike endringer kan skyldes sammenslåinger, delinger eller grensejusteringer, noe som påvirker både de geografiske enhetene og deres klassifisering etter sentralitet.
For å sikre sammenlignbarhet i tidsseriene benyttes den nyeste kommune- og fylkesinndelingen konsekvent for hele perioden. Det betyr at vi summerer data for tidligere kommuner slik at de tilsvarer dagens struktur. For eksempel behandles Ski og Oppegård som Nordre Follo kommune også for år før sammenslåingen i 2020, selv om de var egne kommuner til og med 2019.
Når kommunestrukturen endres, kan dette påvirke kommunens sentralitetsnivå. Også her benyttes det siste tilgjengelige nivået for den enkelte kommune gjennom hele tidsserien, slik at sammenligningen skjer på samme grunnlag for alle år. SSBs sentralitetsindeks er et alternativt mål til fylkesinndelingen for å synliggjøre den geografiske spredningen av arbeidsforhold i statsforvaltningen. Sentralitetsnivåer er basert på kommunenes befolkning, avstand til ulike servicetilbud og arbeidsplasser. Kommunene er kategorisert etter seks nivåer.
| Sentralitetsnivå | Eksempler på kommuner |
|---|---|
| Nivå 1: Mest sentrale kommuner | Oslo og nære omegn |
| Nivå 2: Nest-mest sentrale kommuner | Trondheim, Stavanger og Moss |
| Nivå 3: Mellomsentrale kommuner 1 | Færder, Kristiansand og Bodø |
| Nivå 4: Mellomsentrale kommuner 2 | Namsos, Risør og Østre Toten |
| Nivå 5: Nest-minst sentrale kommuner | Vadsø, Ullensvang og Alvdal |
| Nivå 6: Minst sentrale kommuner | Utsira, Lierne og Nordkapp |
Kommunikasjonsansatte
I 2024 var det 2 096 kommunikasjonsansatte blant de 172 virksomhetene som svarte på DFØs kartlegging. Dette utgjør en andel på 1,1 prosent av alle arbeidsforhold i de samme 172 virksomhetene. 154 virksomheter oppgir å ha kommunikasjonsansatte og 18 virksomheter oppgir at de ikke har noen. Det er 42 virksomheter som rapporterer om en økning i kommunikasjonsansatte, sammenholdt med tallet de rapporterte i 2024. Om lag halvparten av disse 42 har en økning på én ansatt. 49 virksomheter rapporterer om en reduksjon i kommunikasjonsansatte.
Les mer om endringer over tid og hvilke virksomheter som har størst endring i kommunikasjonsansatte i kapittel 4 i Utviklingen i antall ansatte i statsforvaltningen 2024-2025 (DFØ-notat 2026:3).
Last ned notatet
Tidligere notater om utviklingen i antall ansatte i statsforvaltningen
Kilder