DFØ anbefaler i en ny rapport at KORO, Kulturdirektoratet og Kulturtanken slås sammen og at flere virksomheter inngår et samarbeid om administrative oppgaver.
DFØ har på oppdrag for Kultur- og likestillingsdepartementet gjennomgått organiseringen av departementets underliggende virksomheter og vurdert om det er grunnlag for sammenslåing og økt samarbeid om administrative oppgaver. I tillegg har DFØ vurdert arbeidsdelingen mellom departementet og virksomhetene.
Sammenslåing kan gi faglig merverdi og mer samordnede virkemidler
DFØ har utredet sammenslåing av KORO, Kulturtanken, Kulturdirektoratet og Norsk filminstitutt, samt av Språkrådet og Nasjonalbiblioteket. Anbefalingen er at Kulturdirektoratet, Kulturtanken og KORO slås sammen.
– Kulturforvaltningen består av mange små virksomheter med til dels overlappende oppgaver. Vår vurdering er at en samling av noen av disse vil gi sterkere fagmiljøer, mer effektiv ressursbruk og bedre forutsetninger for å se virkemidlene i sammenheng, sier divisjonsdirektør Hilde Nakken.
Forslag om administrativt samarbeid
DFØ mener det vil være formålstjenlig at flere av virksomhetene i kulturforvaltningen inngår i former for administrativt samarbeid, for å redusere sårbarheter og bidra til god ressursutnyttelse i virksomhetene.
Flere oppgaver kan flyttes ut fra departementet
Gjennomgangen viser at departementet utfører flere oppgaver som kan overføres til virksomhetene, særlig innen tilskuddsforvaltning, kunnskapsutvikling og regelverksarbeid. I første omgang anbefaler DFØ at departementet igangsetter et arbeid med å flytte oppgaver innen tilskuddsforvaltningen til virksomhetene. Videre anbefaler DFØ at departementet gjør en grundigere gjennomgang og vurdering av departementets rolle og oppgaver og virksomhetenes ansvar i en framtidig, styrket forvaltning.
Forvaltningen møter større krav til kvalitet, effektivitet og evne til prioritering
Kulturforvaltningen vil, som resten av statsforvaltningen, møte større krav til effektiv ressursbruk og tydeligere prioriteringer framover. Gjennomgangen viser at dagens organisering til dels er kompleks, med risiko for overlappende oppgaver, utvikling i siloer og lite helhetlig virkemiddelbruk. Mange små fagmiljøer gjør forvaltningen sårbar, samtidig som den blir stilt overfor økende krav til blant annet kvalitet i oppgaveløsing, virksomhetsstyring, digitalisering, sikkerhet og beredskap. En styrket og mer effektiv forvaltning kan gi bedre forutsetninger for å nå målene i kulturpolitikken.